John Dies at the End

FUS!
28. desember 2012
Hjorthen

Søker du på John dies at the end på Filmweb får du i skrivende stund null treff. Det betyr vel at filmen basert på boka jeg akkurat har lest ferdig ikke får distribusjon i Norge. Det burde ikke overraske noen.

Men aldri så galt også videre, det betyr antagelig at du har god tid til å lese boka før filmen blir tilgjengelig i videosjappa eller på Netflix. Skjønt hvem vet, i USA ble filmen sluppet som video on demand i går, og kommer først på kino noen uker etter, så hvis du legger deg i selen bør det være mulig å få sett filmen i dag om du absolutt må. Denne måten å lansere film på vil sikkert dukke opp i Norge også etterhvert som filmtilbudet ute på de lokale småkinoene blir smalere og mer og mer ensrettet, men det var altså boka vi skulle snakke om i dag.

Jeg visste ingenting om boka på forhånd. Amazon anbefalte den basert på hva jeg nylig har kjøpt og lest på Kindle, og jeg lot meg lure til å punge ut og laste ned. Etter å ha lest prologen var jeg overbevist om at det var det lureste jeg har gjort på en god stund. Den er morsom nok til å suge meg inn i universet og få meg til å ønske mer av det samme. Og det får jeg til gangs.

Men greit, la oss ta et kvikt sammendrag av hva dette handler om.

Det hele begynner ved en innsjø utenfor en ikke navngitt by i midtvesten, USA. Her er det party, og bandet til John skal spille. Dave, vår forteller er også med. Her treffer de en falsk jamaicaner som dealer et nytt dop som bare går under navnet soyasaus. De treffer også en hund som heter Molly, som skal bli viktig for historien. Etter konserten drar Dave hjem, mens John drar på nachspiel med jamiacaneren og en gjeng med andre ungdommer. Her går det for seg, dagen etter er alle unntatt John enten døde eller forsvunnet, John oppfører seg bare merkelig. Dave tror det er soyasausen som har skylda, tror det er en bad trip, men det stikker dypere enn som så. Merkelige ting skjer, Dave blir skutt og forlatt for å dø i en brennende husvogn, men blir reddet av bikkja Molly. John blir kidnappet av et ondt vesen på vei til Las Vegas. Det ene tar det andre, og verden vil aldri helt blir det samme igjen.

Og dette er bare starten.

Dette er altså en slags blanding av Stephen King, Men in Black og Douglas Adams. Horror og komikk i skjønn forening. Forfatteren kaller seg David Wong, men det er et pseudonym for Jason Pargin. Han jobber for Cracked.com, som jo befatter seg med humor, og det er vel slik at han alt i alt har et bedre grep om komikken enn om skrekken. Dette er i hvert fall tøys og tull fra ende til annen, ikke mulig å ta seriøst på noe som helst vis.

Boka er rammet inn av at David forteller sin historie til en journalist, og historien er delt opp i tre deler på sett og vis. Del en er Las Vegas-biten, del to inntreffer et år senere, og så kommer del tre sommeren etter det igjen. Jeg liker den første delen best, etterhvert som historien skrider fremover mister jeg nok noe av interessen. Det er for all del underholdende mesteparten av tiden, men den klarer ikke helt å innfri den knallfine åpningen. Det er mer morsomt enn spennende, etter at universet har satt seg er det ikke all verdens utvikling å spore, og boka oppleves litt som om en hjemmelaget hamburger der man ikke får kjøttdeigen til å henge ordentlig sammen. Det faller litt i fra hverandre under steking.

Men det smaker ganske godt allikevel.

Bilder

John Dies at the End - Filmar.no

Kategoriar

Litteratur